Notater
Treff 1151 til 1200 av 1519
| Notater | Linket til | |
| 1151 | Date: Sun, 24 Sep 1995 19:06:44 +0200 To: kalie@oslonett.no From: Oddvar.Natvik@sffarkiv.no (Oddvar Natvik) Subject: Thomas Mogensen Kåre Lie Eg har sett litt i kyrkjebøkene og finn at Tomas Monsson og Anna Larsdotter vart gifte den 14/11-1734. Gard og fødselsår ikkje oppgjevne. Dei er truleg foreldra til Tore Tomasson, f. 30/3-1737, på Hestetun. Merknadsfeltet seier 'Skaaren'. Mons Tomasson blir fødd 4/12-1740, 'under Skaaren'. I følgje bygdeboka for Årdal, Bnd 3(s. 517) vart bruk 4 på Hestetun kalla Skåri. Eg finn ikkje andre born. ---------------------------------------------- Eg hektar her på ein artikkel Øyvind Jevnaker skreiv i 'Årdal Før og No' nr 2/1993 (skrift for Årdal sogelag). Den hadde tittelen :Skottetoget 1612, Sinclair og Ramsøyni i Utladalen Ja, kva slags samanheng kan det vere her? Ramsøyni i Utladalen, plass under Endregarden, og Skottetoget som mest vart utsletta ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612? Og Sinclair, for dei fleste kjend som den som leia dette toget? Me har sett nærare på dette. Mellom anna har me studert fleire artiklar av Tom Bryn i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Tom Bryn bur i Oslo, og har slekta si attende til Kongsberg og Årdal. Andre opplysningar har vi frå Arvid Øygarden, som seier at bestemor hans fortalde at folket i Ramsøyni ætta frå ein skotte med namnet Ramsay. Bestemor til Arvid heitte Ingeborg Hjelle, f. 1865 i Ramsøyni, der ho budde til 1871 då ho flytte til Øygarden. I HV-bladet nr 10/1987 finn me ein artikkel av Ingvald Marm: 'Om operasjon Kringen - ein klassisk HV-aksjon'. Mannen det her er tale om er oberstløytnant Alexander Ramsay. I Kalmarkrigens tid (1611 - 1613) regjerte Christian IV (Kvart) i Danmark - Noreg og Carl IX i Sverige. Carl IX pressa på for å få hamner i vest og gjorde også krav på Finnmark. Dette vart for mykje for Christian Kvart. Han lyste til krig. Svenskane måtte ha fleire soldatar. I Skottland var det lett å leige ein hær med yrkes-soldatar. Ein oberst med namnet Andrew Ramsay tok på seg å organisere dette. Bror hans, Alexander Ramsay, vart sett til å leia hæren. Dei kom i land i Romsdal med 500 - 600 mann. Som dei fleste veit gjekk dette ille. Ved Kringen i Gudbrandsdalen vart mest heile hæren utsletta. At kaptein Sinclair vart drepen trur ein heng saman med at gudbrandsdølene trudde han var hærføraren. Men den verkelege leiaren, Ramsay, og 17 - 18 personar, vart tekne til fange og sende til Københamn. Her sat dei 10 år i fengsel, og Ramsay reiste deretter til England. Så attende til Tom Bryn. Han har skreve slektssoge for slekta si. Den går attende til Kongsberg, der ein kar med namnet Thomas Thomassen Bryn var bergmusikant. Far hans, som kom frå Årdal, tok med seg familien til Kongsberg etter at det gjekk dårleg med kopar-verket i Årdal. Dette var kring 1730. Far til Thomas heitte Mons Styremand og budde i Ramsøyni før dei reiste til Kongsberg. Mons har skreve sonen inn i kyrkjebøkene på Kongsberg som Thomas Mogensen Ramsøy. Men i manntalslista til Sølvverket står han som Thomas Mogensen frå Årdal Verk. Så lenge Thomas levde kalla han og sønene seg for Ramsøy. Men etter at Thomas døydde, kalla sønene seg for Bryn etter plassen dei budde på. Ein anar her korleis saman-hengen er mellom namna Ramsay og Ramsøy. Dette har Bryn-slekta funne ut. Men etter som Ingeborg Hjelle fortalde at det hadde budd skottar på Ramsøyni spekulerte dei vidare. Ser ein på far til Mons Styremand, finn ein han som Ola Paulsen. Han budde på plassen Langvoll og var fødd omlag 1635. Kvar han kom frå er det ingen som veit. Men det kan vera at han er soneson til ein skotsk soldat som kom over fjellet til Årdal etter slaget ved Kringen i 1612. Langvoll vart herja av ei stor skrede i 1683. Plassen vart pantsett, men pantet vart aldri innløyst slik at plassen kom under garden Lægreid. Me har også vore i ættebøkene til Ramsay i Skottland, men det er ikkje mogleg å finna ut meir om Alexander Ramsay enn at han tok del i krigen på svensk side. Øyvind Jevnaker ---------------- Vi er interessert i opplysningar du måtte ha om andre årdøler som kom til Kongsberg. Det skal visst ha vore mange. Helsing Oddvar Natvik | Thomas Mogensen Ramsøy
|
| 1152 | gift mand fra Aardahl, pensjonist, 62 aar. | Thomas Mogensen Ramsøy
|
| 1153 | Gjl. Anne Larsdatter. Lars, Thore, Claus, Mogens, Tommes, Anne ..." Aktiva: "En hvit og sort Ko med Hors. 4 Spd." | Thomas Mogensen Ramsøy
|
| 1154 | Ramsøyni ligger ved Utla eit stykke heimanfor bruket Skori. Det er ei mindre, låg slette der det var plass for vel ein mannsalder sidan, no vårstøl til eit par bruk på Farnes. | Thomas Mogensen Ramsøy
|
| 1155 | Thomas og Bottolv Olsen kjøpte plassen sammen for 260 rdl. De skulle eie hver sin halvdel, nemlig: Av stuebygningen hver sin stue med loft over. Det mellom disse stuer beliggende kjøkken med skorsten skulde være til felles bruk. Av kjelleren skulle hver disponere sin halvdel. På tilsvarende måte skulde hver disponere sin halvdel av en låve- og ladebygning, og et fjøs. Et bryggerhus med skorsten og bakerovn samt innmuret bryggerpanne skulle i likhet med kjøkkenet være til felles bruk. Fjøset var bygget av gråsten, mens de øvrige bygninger var av tømmer. Sluttelig skulle hver ha sin halvdel av en urtehave, av gårdsrummet og av en gressløkke på den andre siden av veien. Huuser, Tomter og Græsløkke ligger på Schavanger grund, og de to eiere av Bryns Plass skulle hver betale en halvdel av den fastsatte grunnleie. | Thomas Mogensen Ramsøy
|
| 1156 | enke 1. g., lægdslem | Sophie Rasmusdotter
|
| 1157 | Bruker Rauan 1697 -1736. Lagrettemann. | Jens Tjøstolvssøn N. Rauan
|
| 1158 | Født etter farens død. | Lars Larsen N. Rauan
|
| 1159 | Bruker på Reinemo 1620-45. Lensmann 1624-25. | Jens Sørensen Reinemo
|
| 1160 | Omtales som ødegårdsmann. | Søren Reinemo
|
| 1161 | han ble kremert. På "begravelsesdagen" gikk familien opp i åsene ovenfor byen Bishop - et område Con kjente og var glad i - der prosesjonen ble anført av 3 sekkepipespiller fram til stedet der asken skulle spres. Etter at Amazing Grace var sunget, tok hvert av Cons barn en håndfull aske og dryte den ut. Deretter fikk alle de andre tilstedeværende, hans enke, søster, svoger, nieser og nevør og venner anledning til å spre resten av asken. Deretter vendte prosesjonen tilbake til der bilene var parkert, og alle dro ned til et minnemåltid i Bishop. | Conrad Penton Reslock
|
| 1162 | reiste med sønnen, Hans, til København, hvor hennes datter Barbara var gift med den kgl. hoffpredikant Christopher Knopf, og levde der inntil sin død i sitt 68de år. | Barbara von der Rhone
|
| 1163 | Direktør for havforskningsinstituttet og akvariet. | Gunnar Rollefsen
|
| 1164 | Huset ville ellers stått ledig når Søren var på langfart. | Hans Georg Rollefsen
|
| 1165 | Signatur. | Hans Georg Rollefsen
|
| 1166 | 2/3 av gården av prokurator Werner. Hadde allerede sittet som leilending på halve gården i flere år | Ole Hansen Romsås
|
| 1167 | overtar svigerforeldrenes gård og flytter dit | Ole Hansen Romsås
|
| 1168 | resterende tredjedel av gården | Ole Hansen Romsås
|
| 1169 | selger gården, kjøper Lauten og flytter dit | Ole Hansen Romsås
|
| 1170 | iflg. alder ved død | Christian Henrichsen Rud
|
| 1171 | b. Trondrud | Jon-Petter Sørensen Rud
|
| 1172 | iflg. alder ved død | Ole Christiansen Rud
|
| 1173 | iflg. alder ved ekteskap | Ole Christiansen Rud
|
| 1174 | inderst, 59 år | Ole Christiansen Rud
|
| 1175 | 3. sønd. i adv. | Sara Nielsdatter Rudt
|
| 1176 | Bodde på Moen, gnr. 49, bnr. 10 i Bø. Var kjent bakstekjerring. Omkring 1820 blir hun vitne til et drap ved Mannebru. Det var en omreisende kremmer som ble drept av tre bygdekarer. De hengte henne etter hårflettene utfor brua, og svor på at de slepte henne i svarte høldypet dersom hun ikke høyt og hellig lovet at hun ikke skulle si til noe levende menneske hva hun hadde sett. Hun var livredd og lovte det. Da dro de henne inn på brua igjen, og hun fikk springe sin vei igjen. Senere hadde hun store samvittighetskvaler over denne hemmeligheten, og til slutt skriftet hun for presten og spurte hva hun skulle gjøre. Han mente at siden hun hadde lovt så dyrt og hellig at hun ikke skulle fortelle det til noe levende menneske, så måtte hun holde det. Men neste kirkesøndag kunne hun stille seg opp utenfor kirkedøra, og si høyt og tydelig til nærmeste gravstein: 'Jeg har lovt at jeg ikke skal fortelle dette til noe levende menneske, men til deg, stein, kan jeg si det.' Dette gjorde Sara, og fortalte historien med høy stemme, slik at alle hørte det, og saken kom for en dag. | Sara Nielsdatter Rudt
|
| 1177 | husmandsenke | Sara Nielsdatter Rudt
|
| 1178 | kirkeverge | Anstein Evenssøn Rugland
|
| 1179 | sønnene fikk bare 4 daler hver og en liten part i hjemgården; døtrene halvparten | Anstein Evenssøn Rugland
|
| 1180 | blant de 12 bygdemenn som velger utsendinger til hyldningsmøtet i Oslo | Even Rugland
|
| 1181 | eide part i Sukke i Høyjord, og navnelikheter med Sukke-folket kan tyde på at Even kanskje kom derfra. | Even Rugland
|
| 1182 | Hvis Even var innflytter, var kanskje Mari av eldre Rugland-ætt. Mari skatter som enke i 1615. | Mari Rugland
|
| 1183 | Dragon | Nils Larsen Rygland
|
| 1184 | Fikk skjøte på østre del av Fosøla hvor han selv var arveberettiget med en mindre del gjennom sin far Lars Nilsen. Han lånte penger ved kjøpet, og han måtte senere ta pantelån i eiendommen. | Nils Larsen Rygland
|
| 1185 | Brukte gården helt til omkring 1675. Hevet en tid 20 daler året i rytterlønn. | Christoffer Sebjørnsen Råen
|
| 1186 | Kirkeverge. | Christoffer Sebjørnsen Råen
|
| 1187 | uægte | Larine Olsdatter Rød
|
| 1188 | gift Mand, Pens., gl. 51 (eller 57) Aar. | Johan Jesparsen Røraas
|
| 1189 | kl. 4 om aftenen | Johan Jesparsen Røraas
|
| 1190 | 63 år | Ole Jesparsen Røraas
|
| 1191 | 585 rdl. | Rasmus Larsen Rørkoll
|
| 1192 | fikk en mindre bot for ikke å ha holdt veien i orden | Erik Jacobssøn Røsholt
|
| 1193 | kirkeverge | Erik Jacobssøn Røsholt
|
| 1194 | Ble tilføyet et knivstikk. | Gro Røsholt
|
| 1195 | Mathias Paulsen Røsholt
| |
| 1196 | bruttoformue 210 rdl., netto 176. Boet eide 1 hud 9 skinn i Røsholt taksert til 52 rdl., en ganske liten part i Bergan til 5 1/2 rdl, samt 5 forskjellige fiskeparter i Lågen | Mathias Paulsen Røsholt
|
| 1197 | tjenestedreng | Paul Paulsen Røsholt
|
| 1198 | alder: 80 år | Michael Jansen Sandbekk
|
| 1199 | fikk Kongens fortjenestemedalje i gull for farefull ferd over Atlanteren | Adolf Fredrik Sandelin
|
| 1200 | nekrolog | Gustav Nicolai Sandelin
|